Prat, politisk korrekthet og pompøsitet

Den norske politikerklassen valfarter i disse dager til samfunnsdebattens Mekka: Arendal og Arendalsuka. Med på vandringen følger så klart den etter hvert så omfangsrike «leverandørindustrien»: media, PR-byråer og kvasi-offentlige organisasjoner. Her skal det løftes, drøftes, styrkes og satses. Her skal det skravles, plapres og prates. En gjennomgangsmelodi vi etter hvert kjenner så alt for godt: mye prat, ingen handling.

Foto: Isak Hauge

Om dette hadde vært en handlingsorientert samling mennesker, ville dette i seg selv vært en umulighet. Ikke i noen ekte bidragsytende bransje har en råd til å ta en hel uke fri for å debattere enhver parentes mellom himmel og jord.

Men vent, tenker du kanskje; hvor viktig er det ikke å debattere spørsmål om samfunn og politikk? Jeg vil få det vanskelig å argumentere mot viktigheten av politikk, men er det virkelig i den kategorien vi egentlig vil plassere Arendalsuka? Denne maratonkonferansen er, som sagt, tung i retning av politikere og ? det jeg kaller ? politikkens «leverandørindustri». Når du legger PR-byråer, norsk media og norske politikere sammen, får du politisk korrekt visvass tilbake.

Perspektivene til vanlige folk med vanlige problemer er ikke til stede. Etter mitt syn skal politikk være møtet mellom politisk makt og mennesker, ikke møtet mellom politisk makt og økonomisk og/eller mediemakt. En knapp måned før stortingsvalget avser landets mest sentrale politikere en hel uke til et utilgjengelig seminar, hvor de heller skulle reist landet rundt for å lytte til folks bekymringer og utfordringer i hverdagen. I stedet får de høre bekymringene til LO, NHO, PR-byråer og andre særinteresser.

Heldigvis er det meste bare prat. Som alle andre konferanser, leder det svært sjeldent til oppfølgning av disse flotte og fjonge talepunktene. Svært sjelden leder det i det hele tatt til en plan om oppfølgning. Som sådan er det muligens fraværet av konkrete resultater som fremfor alt gjør Arendalsuka til den største «se-og-bli-sett»-arena for politikken og dens leverandørindustri. Det lite målbare resultatet gjør pratet og talepunktene viktigst. Hva det leder til er underordnet, så lenge «det rette» sies av «de rette». Dette er en verden hvor innpakningen og hvem avsenderen er, er viktigere enn budskapet i seg selv.

Det er i en slik verden, med en så svevende (og derfor uangripelig logikk) at Prateren med stor P kommer til sin rett. Vi kjenner alle en Prater; han mestrer talekunsten, og finner de fjongeste ord på det rette tidspunkt. Prateren er en ekspert i å fortelle om det som «høres rett ut», men som besitter svært lite av det som skal til for å omsette hans flotte ord i handling. Det er fremfor alt Prateren som er symbolet på den nye tid i norsk politikk ? og hvor prat er viktigst, er det Prateren som vinner.

Praterne har et skamløst forhold til eget fag. For en Prater er det følgelig bare prat som gjelder. Gunnar Mathisen, partner i Geelmuyden Kiese, kunne fortelle til Dagens Næringsliv at «alle som jobber med samfunnsrelevante saker er i Arendal. Er du ikke i Arendal, så er du ikke relevant.» Jeg lever etter den regel at om man må fortelle noen om hvor viktig noe er (eller hvor viktig man selv er), er det, eller en selv, ikke viktig i det hele tatt. For seniorpartner i et «kommunikasjonsbyrå» burde det være et selvinnlysende faktum.

Arendalsuka er en øvelse i prat, politisk korrekthet og pompøsitet. Jeg drar i dag ned som handlingsorientert, politisk ukorrekt og jordnær. Jeg akter å dra hjem med de samme kvaliteter.

Grandes desperate snuoperasjon

Venstreleder Trine Skei Grande har snudd helt om, og forventer at velgerne skal redde Venstre fra et katastrofevalg. Etter fire år med mobbing og sabotasje, kaller Grande nå regjeringen sine «bestevenner» og tror at alt er tilgitt. Hvor feil kan hun ta?

(Faksimile: Moss Dagblad)

Venstres skandaler og markeringsbehov har ødelagt mye for Norge: Venstre presset gjennom flypassasjeravgiften. Avgiften gjør det dyrere for vanlige folk å fly, og tar ingen hensyn til at reiser i Norges langstrakte land som oftest krever fly. Selv er jeg nordlending, og når flypassasjeravgiften gjør det dyrere å fly blir det ? logisk nok ? dårligere rutetilbud i vår landsdel.

Den største skandalen er imidlertid hvordan Trine Skei Grande og Venstre ved å presse gjennom avgiften, klarte å legge ned en hel flyplass, og frarøvet et lokalsamfunn en viktig arbeidsgiver og hundrevis av arbeidsplass. Grande og Venstres «miljøpolitikk» kostet omtrent 5000 mennesker jobben, og 1000 arbeidsplasser bare i Østfold.

For ent tid tilbake besøkte hun Rygge lufthavn, flyplassen hun selv la ned, og uttalt følgende: «Vi tror vi kan få Rygge opp og gå igjen».  Det er enklere å be om tilgivelse enn tillatelse heter det, men Grande spør ikke om hverken av delene; ikke tillatelse fra velgerne for å legge ned flyplasser rundt om i landet i «miljøets» navn, ei heller ber hun om tilgivelse for å ha lagt ned Rygge lufthavn.

Videre uttalte hun under sitt besøk at hun syntes «det var viktig å stå for hva vi har vært med på». Likevel kunne hun fortelle at Venstre skulle jobbe for å gjenåpne flyplassen. Grandes krumspring er litt som å stjele fra noen, og deretter forvente at de skal være takknemlige når du forteller at de kan få det tilbake. Og ikke minst: her forventes det så klart en motytelse også: stemmer ved høstens valg. Venstre vaker for tiden rundt to og en halv prosents oppslutning i Østfold. Det er tydelig hvor troverdig folk i Østfold synes Trine Skei Grande og Venstre er.

Slik har galskapen fortsatt: ikke bare har Venstre ødelagt tusenvis av arbeidsplasser, men har også vært en bremsekloss for Fremskrittspartiets krav om en mer ansvarlig asyl- og innvandringspolitikk.

Venstre har ført åpen krig mot FrP i media, og hetset innvandringsminister Sylvi Listhaug i media. Innvandringsliberaleren Abid Raja (V) gikk tidligere i år hardt ut og kalte Listhaug nærmest for rasist i VG. Av enkelte Arbeiderpartipolitikere har man nesten blitt vant til usaklig uthenging av en av våre beste politikere, men Venstre skal altså være FrPs «venn»? Forstå det den som kan.

Av alle tiltakene FrP kommer med, blir flesteparten kategorisk avvist. Selvsagt er det «gi og ta» i politikken, men der FrP har gitt Venstre mye på sine saker, nekter Trine Skei Grande å gi noe tilbake. Hva kaller man en som bare tar og tar? Hva kaller man en som henger vennene sine ut som rasister? Man kaller dem i alle fall ikke sin bestevenn.

Likevel er det Trine Skei Grande vil at folk skal tro. Nylig gikk hun og kalte regjeringen sine «bestevenner». Grande tror at denne «bestevennstrategien» skal redde partiet hennes fra undergangen hun selv har hatt regien for.

Trine Skei Grande og Venstre har motarbeidet regjeringen i snart fire år. De har rasert tusenvis av arbeidsplasser, og gjort det dyrere å fly. De har motarbeidet ansvarlighet i asyl- og innvandringspolitikken. Disse er de to fundamentene som Norge må bygge på fremover: bevare arbeidsplasser og langt lavere asylinnvandring. Her er Venstre på kollisjonskurs med FrPs politikk ? og ikke minst Norges beste!

Heldigvis har velgerne fått med seg dette. Venstre er under sperregrensen på stort sett alle målinger. Det har gjort det til krisestemning i partiet. Den nye strategien deres er født av denne krisestemningen. Men det hjelper ikke å kalle seg for bestevenner hvis man:

  1. Ikke oppfører seg deretter.
  2. Ikke endrer politikk i samsvar med det å være «bestevenner», og:
  3. Kaller de som er uenige for rasister.

Om Venstre virkelig ønsket å føre en ansvarlig politikk og fortjene tittelen «venn», ville de ha endret kurs for lenge siden. Dette er for lite, for sent. Derfor er dette bare spill og lureri fra Grandes side, for å redde det lille som er igjen av Venstres oppslutning. Når man fører katastrofal politikk, saboterer arbeidsplasser, motarbeider kontrollert innvandring og mobber sine samarbeidspartnere, får man føle konsekvensene.

Løgn, forbannet løgn og såkalte «eksperter»

Det finnes fremdeles de som klinger seg til fantasien om åpne grenser, og en idé om at høy og ukontrollert innvandring er fornuftig. Fremskrittspartiet står igjen alene i kampen for å ha kontroll på tilstrømmingen av asylsøkere til Norge.

Partileder Siv Jensen presenterte nylig Fremskrittspartiets fem tiltak for å kontrollere asyltilstrømmingen til Europa, og for å sikre innbyggerne sikkerhet gjennom å forebygge terror. Tiltakene er gode, gjør Norge tryggere, og gjør at vi kan få bedre kontroll på hvem som kommer inn i landet.

Forutsigbart nok rykket medias favorittekspert, jusprofessor Mads Andenæs, ut i VG og kalte det et «urealistisk tulleforslag». Som medlem i Fremskrittspartiet, og som en politiker som tør å være kritisk til ukontrollert innvandring, tar jeg dette som et kompliment. Andenæs har for vane å være på feil side av historien, og det er han denne gangen også. Man må jo nesten være akademiker for å fremdeles tro at ukontrollert asylinnvandring er en god idé.

Hvem har stemt på ekspertene?

Hvem er så denne professoren? Media lar aldri en mulighet til å bruke han som «ekspert» gå fra seg. I likhet med mange andre såkalte «eksperter», er de åpenbart ikke drevet av saklig nysgjerrighet og uuttømmelig visdom så mye som av en politisk agenda. Det er også tilfellet med Andenæs.

Av øvrige uttalelser han har kommet med, er det stort sett kritikk av regjeringens politikk på flere områder. Selv det at man jobbet for å få ut Mullah Krekar, er feil for professor Andenæs.

Han har tidligere uttalte at politikerne kontrollerer for mye av innvandringspolitikken. Han vil selvsagt at juristene ? og han selv ? skal bestemme mer. Disse uttalelsene føyer seg bare inn i en rekke godtroende og naive uttalelser fra våre presumptivt ledende akademikere. Jeg vil gjerne utfordre Andenæs: hvem er det som har stemt på deg?

Urealistisk, eller nødvendig?

Fremskrittspartiets plan for et tryggere samfunn inneholder konkrete tiltak. De er alle nødvendig, men planen er altså et «urealistisk tulleforslag» ifølge Andenæs. Men hvor tullet og urealistisk er den? La oss ta for oss planen punkt for punkt.

Før eller siden vil asylmottak i utlandet bli en nødvendighet. Gjennom å ha mottak i utlandet kan man effektivt behandle søknader. Det gir Norge mer trygghet: ingen slippes inn i Norge uten at det er bekreftet hvem de er og hvor de kommer fra. Problemet med rømming fra asylmottak vil være løst. Australia praktiserer allerede dette, så hvorfor kan ikke Norge?

Tvangsreturer og permanent grensekontroll er nødvendig fordi verden er forandret. Asylstrømmen til Europa vil neppe avta. Flyktningkonvensjonen må forkastes, og asylinstituttet har spilt fallitt i møte med folkevandringen. FrP tilpasser seg verden slik den er.

Den økte trusselen fra radikal islam gjør at politiet må bevæpnes. Terrorangrepene i Europa har vist oss dette. Politiet skal sikre folket, og nær sagt alle andre europeiske land har generell bevæpning. PST slår selv fast at Norge er et terrormål. Ville ubevæpnede politimenn kunne stoppet terroristene i London? Å tro at vi lever i en verden hvor generell bevæpning ikke er nødvendig, er ønsketenking og urealistisk.

Å være statsborger i Norge er et privilegium ? et privilegium som skal henge høyt. Å utvide kravet til statsborgerskap er helt naturlig i en verden hvor mange søker seg til Norge.

Terroren kan ramme Norge. Om så skulle skje, kan det være islamister som er født og oppvokst i Norge. Vi vet hvor de radikaliseres. Vi vet hvem de radikaliseres av. Overvåkning og bekjempelse av disse miljøene er å avverge potensielle terrorangrep. 

Den oppvakte leser vil slite med å finne hva som er så urealistisk med disse forslagene. Det er ingenting med disse forslagene som hverken er urealistisk eller tullete. Dette er nødvendige grep for å gjøre hverdagen tryggere for folk flest.

Hvem skal utfordre ekspertene?

Politikere blir utfordret på sin agenda. Det er bra. Men hvem skal utfordre «ekspertene?» Foruten å supe i seg sur kaffe på et nedstøvet kontor, har mange akademikere gjort det til sport å kritisere Fremskrittspartiet, og i særdeleshet vår innvandringspolitikk. Vel, kritikken har ingenting for seg, og den samme tynne suppen serveres hver gang. Det er ikke grenser for hvor kreative de er i uthengningen, men legg mekre til en ting: det er aldri konkret kritikk.

Faktum er at de motiveres like mye av sin egen politiske agenda som politikerne, men til forskjell fra politikerne holdes de ikke ansvarlige for den. De kan ta på seg en maske av å være et objektivt sannhetsvitne ? og media lar dem slippe unna.

Heldigvis vet folk flest bedre. De siste årene har lært oss at ukontrollert asyltilstrømming kan få, ikke bare det norske, men hele det europeiske systemet, til å kollapse. Folk flest har skjønt at de åpne grensers tid er forbi. Det er paradoksalt at de som omtales som eksperter ikke har skjønt dette enda. Det ser ut til at tykke briller ikke alltid hjelper en å se bedre.

 

Svenske tilstander i vår egen hovedstad

Natt til onsdag sto åtte biler i brann. Det er 11 bilbranner på én uke. Felles for disse bilbrannene, er at de forekommer i innvandrerdominerte bydeler på Oslo øst. I Sveriges storbyer, hvor selv politiet ikke tør gå, ville ikke dette vært noe nytt. I Oslo er dette nytt, og det har allerede vært flere bilbranner enn i fjor. Dette er sikre tegn på at svenske tilstander snart er en realitet i vår egen hovedstad.

Det blir stadig flere innvandrere i Norge, og utviklingen er ekstrem i landets hovedstad, Oslo. Dersom man legger tall fra SSB til grunn for hvordan befolkningssammensetningen vil bli om kun kort tid, er det høyst sannsynlig at man vil ha et innvandrerflertall i Oslo innen 2030. Det bør være en grunn til bekymring for de aller fleste av oss. Noen har advart mot dette lenge!

Flere av bydelene på østkanten er preget av utrygge skoler. Ungdom selger sex for å betjene narkogjeld hos annen ungdom. Innbyggerne er redd for å la barna gå ut om ettermiddagene. Ungdomsinnvandrergjenger skaper utrygghet for resten av befolkningen. Etnisk norske innbyggere flytter ut fra bydelene i hopetall. Biler settes i brann. Ruter knuses. Yrkesdeltagelsen er lav. Kriminalitet og barnefattigdom begynner å bli den nye normalen. Disse delene av vår egen hovedstad er preget av sosial uro, segregasjon og parallellsamfunn. Dette er hverdagen for folk flest i mange bydeler på Oslos østkant.

Situasjonen vi ser utspille seg i disse bydelene er et direkte resultat av den hodeløse og fullstendig naive innvandringspolitikken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre har ført siden 90-tallet. Dessverre har også Høyre velsignet denne politikken, og tidvis bidratt til dette. Hvor lang tid skal det gå før de politisk korrekte innser at politikken man har ført i to tiår har vært fullstendig mislykket, og at den har hatt katastrofale følger for tilliten og samholdet i samfunnet, trygghetsfølelsen til folk flest og drevet Oslo til det ugjenkjennelige?

Venstresidens naivitet har gjort Oslo, Norges hovedstad, til et sosialt eksperiment. Som en struts med hodet i sanden, har man fortalt seg selv livsløgnen om hvor velfungerende såkalt «multikultur» er. I virkeligheten har ting systematisk kun blitt verre, år for år. Vi ser den samme utviklingen i andre europeiske land som har høy ikke-vestlig innvandring. Frankrike, England og Sverige er noen eksempler som viser hvor galt det kan bli, og tegner et dystert bilde på hvordan Norge kan bli om utviklingen får fortsette, uten at noen trekker i nødbremsen før det er for sent.

Fremskrittspartiet har i en årrekke advart mot konsekvensene av en altfor høy innvandring fra ikke-vestlige land og land utenfor den vestlige kulturkrets. Vi har også tatt til orde for at denne innvandringen må begrenses til et bærekraftig nivå. Jeg mener utviklingen understreker påstanden om at innvandringspolitikken er viktigst; all verdens integreringstiltak er meningsløse og nytteløse om ikke innvandringen reduseres betydelig. Nå gjenstår det å se om politikerne tør å vise handlekraft. Det gjør i alle fall Fremskrittspartiet!

Vil Arbeiderpartiet være voldtektsmenns beste venn?

For å sørge for at grove forbrytelser blir straffet hardere, har Fremskrittspartiet og regjeringen fremmet forslag om å øke maksstraffen for de groveste forbrytelsene fra 21 til 26 år. Det er snakk om de mest avskyelige forbrytelsene, som for eksempel drap- og voldtektssaker. Arbeiderpartiet sier utrolig nok nei - uten å fortelle hvorfor. Hvem sin side er Arbeiderpartiet på?

Norge er et trygt og godt land, men har blant verdens laveste straffer. Konsekvensene det får, er at de verste kriminelle slipper ut tidlig, begår de samme forbrytelsene og kan ødelegge flere liv. Tryggheten til folk flest lider derfor under et straffesystem som behandler de verste kriminelle som snille lam, og skylder på «samfunnet» for deres ugjerninger.

Men var det «samfunnets» skyld når en 43-år gammel SFO-ansatt forgrep seg på en syv år gammel gutt? Var det «samfunnet» som drev han til å bygge en lydisolert celle i sitt eget hus? Var det «samfunnet» som drev han til å fortsette overgrepene i en periode på over seks år?

Det eneste samfunnet gjorde i denne saken, var å dømme mannen til fem års fengsel i desember 2016 - en kortere frihetsberøvelse enn hva han utsatte den lille gutten for. Da er det ikke tatt i betraktning at slike saker ødelegger små barns liv. De blir aldri det samme igjen. Den skyldige derimot, vil igjen være en fri mann om kort tid.

Samfunnet er ikke slem med de verste forbryterne; de er for snill med dem! De verste utnytter naiviteten i det norske straffesystemet. Det er på tide å snu rollene, slik at vi tar ofrene på alvor, ikke de kriminelle.

Straffesystemet skal straffe de verste forbryterne, og de skal straffe de hardt. Med høyere maksimalstraffer vil man ikke bare kunne øke straffene på de som får lengst straffer allerede, men drastisk kunne øke straffenivået på forbrytelser som vanligvis straffes med kortere straffer, slik som i saken ovenfor. I straffesaker tas det naturligvis hensyn til lovens maksimale grense, og høyere grense betyr lengre straffer og et tryggere samfunn.

Statens fremste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet. Derfor bør det mest sentrale for enhver politiker, og ethvert politisk parti, være å sørge for at denne tryggheten kan garanteres så godt som mulig.

Arbeiderpartiet har glemt akkurat det. Da Fremskrittspartiet og regjeringen foreslo å endre maksimalgrensen, ble det først møtt med taushet fra Arbeiderpartiet. De sa ingenting om hva de mente om saken. Siden mumlet de et eller annet om «prosess» og ville utsette saken. Nå er det stilt igjen, men for forslaget er de ikke! Forstå det den som kan.

Hvorfor tar ingen av Arbeiderpartiets mest profilerte politikere denne saken på alvor? Alle kommentarer i media har vært fra Kari Henriksen, en ellers anonym stortingspolitiker ingen før har hørt om. Hvor er justiskomiteens leder, Hadia Tajik, som for denne saken er høyst relevant? Hvor er Jonas Gahr Støre, tåkefyrsten som vil lede landet? Skal man overta ansvar for vår felles trygghet må man ta slike saker på alvor. Det gjør ikke Arbeiderpartiet. De svikter de etterlatte, de svikter ofrene og de svikter når det gjelder som mest.

Denne saken handler om tryggheten til folk flest, om folks rettsfølelse, men også ? ikke minst ? om å ta ofrene for grusomme overgrep på alvor. At Stine Sofies stiftelse støtter dette forslaget, og at de har satt i gang en underskriftskampanje til støtte for saken, sier egentlig det meste. Stiftelsen ble opprett av de pårørende og etterlatte etter de grusomme gjerningene i Baneheia i 2000. Fremskrittspartiet og jeg vet hvilken side vi står på. På hvilke side står egentlig Arbeiderpartiet?

Europa under angrep

Det er på tide å innse hvilken virkelighet vi står overfor: Europa er under angrep. Fienden er radikal islam, som benytter terroraksjoner som strategi for sin religiøse krigføring. Nå er det på tide å sette hardt mot hardt. Naivitetens tid er forbi!



 

De siste to årene har islamistiske terrorangrep i Europa tatt livet av 440 mennesker. Så sent som forrige lørdag ble ytterligere sju personer på brutalt vis lagt til på listen over ofrene for radikal islam. Listen blir stadig lengre. Det samme gjør listen av europeiske byer som har opplevd vreden til radikal islam: Brussel, Nice, Wurzburg, München, Ansbach, Reutlingen, Berlin, Istanbul, St. Petersburg, Paris, Stockholm, Manchester og London - fordelt på en tidsperiode på et drøyt år. Hver og en er skrekkelige for seg selv, men sett i sammenheng blir man målløs.

Likevel er det fortsatt politikere og meningsbærere som nynner noe om «fortsett som før», «dette har ingenting med islam å gjøre» taktfast til melodien av «Barn av regnbuen.» Hva skal til for at strutsene tar hodet opp av sanden og erkjenner hva som foregår? Hva skal til for at man tar på alvor den høyst reelle og velbegrunnede frykten europeere føler på?

Trusselen mot Europa og europeiske borgere kommer fra radikale islamister. Disse er en trussel også i Norge. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har selv sagt det i sin årlige trusselvurdering.

Fienden vi står overfor, angriper oss ikke slik vi tidligere har opplevd. Dette er ikke en fullskala krig, hvor et land angriper et annet. Dette er en annen form for krigføring, hvor sivilbefolkningen er målet. Midlene er alt mulig. Militære våpen, avanserte bomber, men også fritt omsettelige gjenstander, som større kniver, brukes. «Mindre», men hyppigere angrep er den nye modellen til islamistene. Disse utføres av enkeltpersoner eller mindre grupper, som gjør angrep vanskeligere å avverge.

Der antiterrorpolitikken til nå har dreid seg om å avverge, må vi nå stoppe terroristen før de kan treffes. Før de kan planlegge. Det er på tide å bryte opp alle islamistiske miljøer med makt og loven i hånd.

Radikal islam angriper vårt levesett, våre verdier og vår trygghet. Vårt svar kan ikke lenger være å synge «Barn av regnbuen», eller å si at vi «tar avstand fra disse handlingene», eller å slå rundt oss med meningsløse hashtags, slik som #PrayForLondon. Alt dette er bare ord. Disse ordene utgjør overhodet ikke en forskjell i kampen mot terroren som utføres av radikale islamister. Det holder ikke lenge å si «vi må aldri la terroren vinne.» Derfor trenger vi nå politikere som er handlekraftige og som vet hvem fienden er.

Vi må tørre å uttale navnet på fienden: Radikal islam. For å kunne kjempe en kamp, må vi vite hvem vi kjemper mot. Fienden vår er ikke terror; det er kun en strategi. Fienden er menneskene og gruppene, som gjennom ideologien radikal islam, blir inspirert til å utføre de grusomste handlingene mot sivile over hele den vestlige verden.

Silkehanskenes tid er forbi. Nå er det på tide å sette hardt mot hardt for å hindre at flere liv går tapt, og for å ta tryggheten tilbake. Ansvarlige politikere må nå sette makt bak ordene og iverksetter tiltak. Her er min fempunktsliste med tiltak mot radikal islamistisk terror:

  • Innføre permanent generell bevæpning av politiet.
  • Bryte opp islamistiske miljøer i Norge med tvang.
  • Stoppe utenlandsk pengestrøm til slike miljøer, og til bygging av moskeer i Norge.
  • Innføre et ut- og innreiseforbud for radikale islamister.
  • Aktiv overvåkning av alle islamistiske miljøer i Norge.

Hvert terrorangrep er et sjokk, men vi begynner ikke å bli like sjokkerte som før. Når politikere sitter stille i båten og ikke kjemper mot, er det en stilltiende aksept for at dette er den nye normalen. Dette kan ikke være den nye normalen. Europa er under angrep. Det er på tide å kjempe tilbake.

Nok er nok - deporter tiggerne!

NRK Brennpunkts dokumentar «Lykkelandet» viser med all tydelighet at «tiggerne» som kommer til Norge først og fremst slår seg opp på narkotika, prostitusjon og annen kriminalitet. «Tiggingen» er ikke noe annet enn et skalkeskjul, og vi må slutte å være så naive Norge i møte med utenlandske kriminelle. Nok er nok, det er på tide å forby tigging og å sende ut alle utenlandske tiggere.

Foto: Børge Sandnes


I dokumentaren undersøker NRK det organiserte tiggermiljøet i Bergen. Rumenske bander kommer til Norge og er synlige i gatebildet som «tiggere». På Facebook og i hjemlandet er imidlertid virkeligheten fullstendig annerledes. De deler bilder og skryter av haugevis av kontanter, smykker, dyre klokker og flotte hus i hjemlandet. De ler av Norges naivitet.


Bak skalkeskjulet av tigging og nød driver de rumenske bandene med narkotika, menneskehandel og annen kriminalitet.
Dette er ikke første gang at utenlandske bander forkledd som «tiggere» skaper trøbbel i Norge. Vanlige folk i gata føler seg trakassert av pågående «tiggere». De slår seg ned i offentlige parker, og parkene tilgrises og forsøples. Det er også en kjent sak at bandene har drevet med omfattende menneskehandel og annen kriminalitet.


Jeg har tidligere foreslått et lokalt tiggeforbud i min hjemby, Harstad. Den gang sa politiet at bandene «ikke var noe problem». Jeg lurer på om de mener det samme etter NRKs avsløringer?


De utenlandske tiggerne har faktisk ikke lov til å være i Norge. Ifølge Schengen-regelverket, skal man kunne sørge for eget livsopphold i det andre landet. Tigger man, eller begår alvorlig kriminalitet, er det et åpenbart bevis på at man ikke klarer det. Da skal man ut. Likevel benytter ikke politiet denne makten tilstrekkelig.


For å sette en effektiv stopper for de utenlandske tiggerne som befinner seg i Norge i dag må vi kriminalisere tiggingen. Da vil man kunne sende disse bandene ut øyeblikkelig, og samtidig sende et svært tydelig signal om at Norge ikke lenger vil finne seg i å bli grovt og kynisk utnyttet av utenlandske kriminelle. Norge kan ikke være en frihavn for andre lands kriminelle!


Nordmenn er et raust folkeslag, som ønsker å hjelpe så mange som overhodet mulig, og vi har høy tillit til hverandre. Dette utnyttes kynisk av griske og utspekulerte kriminelle bander fra Øst-Europa, og i særdeleshet Romania. Dette er grunnen til at Romania i dag topper listen av tvangsutsendte kriminelle utlendinger i 2016.


Flere andre land har allerede skjønt dette, og fått på plass både lokale og nasjonale forbud. Derfor må også grensekontrollene gjøres permanente, slik at disse menneskene kan bortvises før de setter sine ben på norsk jord.


Jeg forventer at regjeringen iverksetter tiltak. Det bør settes opp busser, slik at man sørger for at de utenlandske tiggerne kan deporteres øyeblikkelig. Dette er mennesker som ikke kan forsørge seg selv på lovlig vis, og som begår mye, og alvorlig, kriminalitet i Norge. Jeg frykter at dersom ikke politikerne utviser handlekraft nå, så vil naive Norge etter hvert stå igjen som en siste skanse for tiggere, halliker, narkotikaselgere og organisert kriminalitet.


Alle som følger med på denne saken ser hva som foregår. Nok er nok, sett opp buss, send dem ut!

Har dere ikke lært noe som helst, KrFU?

Kristelig Folkepartis Ungdoms forslag om at Norge skal ta imot 10.000 asylsøkere fra EU er komplett galskap, og det er en oppskrift på å skape nok et asylkaos. Jeg stiller meg spørsmålet: Har dere ikke lært noe som helst, Lindtveit og KrFU?

Landsmøtesesongen er i gang. Det er tiden for populistiske og ugjennomtenkte forslag fra godhetens voktere på venstresiden og i sentrumspartiene, slik som KrFU-leder Ida Lindtveits forslag om å ta imot 10.000 EU-asylsøkere er et godt og klassisk eksempel på.

10.000 asylsøkere; høres ikke det tallet kjent ut? Det er ikke mer enn to år siden på denne tiden at de aller fleste partiene i Norge med brask og bram gikk inn for at Norge skulle ta imot 10.000 flyktninger. Etter mye spill og taktikkeri i Stortinget endte man på 8.000 flyktninger over tre år. På toppen av det hele sa Norge ja til å ta imot flere hundretalls asylsøkere av de som EU skulle refordele på resten av Europa. Så når KrFU skal ha en omkamp om dette, er det ikke nok med at det tyder på at de sliter med korttidshukommelsen, men det er også et klart brudd på den enigheten som har rådet om norsk innvandringspolitikk siden kaoset i 2015.

Overbudsbonanzaen i 2015 resulterte i ny norsk asylrekord og kaos ved grensene våre. Nærmest over natten måtte et titalls milliarder kuttes fra andre budsjettposter for å opprette akuttmottak over hele landet, gi UDI mer saksbehandlingskapasitet og styrke politiet ved Storskog.

I lys av dette burde KrFU og Ida Lindtveit ha lært at å sende slike signaler til verdens asylsøkere og lykkejegere er fullstendig uansvarlig. Forslaget er fullstendig uansvarlig. Jeg vil kalle dette for ren galskap.

Norge så hva resultatet ble forrige gang flertallet på Stortinget sendte ut en åpen invitasjon til resten av verden. Det som startet med å ta imot 10.000 flyktninger endte opp som tidenes asylrekord. Systemet var nært å bryte sammen, og vil man virkelig teste det nok en gang?

Jeg frykter at dette er et forslag som også kan inspirere AUF og Arbeiderpartiet, som også har landsmøte snart. Om AUF skulle få med seg Arbeiderpartiet på et slikt forslag, er det en garanti for at asylankomstene til Norge vil øke og vi vil igjen få kaos ved våre grenser.

Jeg trodde helt ærlig at KrFU hadde lært siden forrige gang, men tydeligvis ikke. Dette viser med all tydelighet hvorfor Norge trenger Fremskrittspartiet i regjering, og hvorfor vi er bedre tjent med Sylvi Listhaug som innvandrings- og integreringsminister enn Ida Lindtveit.

Hva foregår i moskeene?

Det er på høy tid med en offentlig gransking av moskeene i Norge. Hva forkynnes: spirituell islam, eller et radikaliserende budskap, som ideologisk hjernevasker en hel generasjon unge muslimer i Norge? Er moskeer i Norge en rekrutteringsarena for terrorister?

Radikal islam er et stort problem i Europa, og det er et økende problem i Norge. Europas fremste eksempel på dette er Frankrike, hvor man har hele byer og områder som omtales som «tapte områder» eller «tapte territorier.»

Mange hundretalls mennesker har reist fra europeiske land for å kjempe under flagget til Den islamske stat i Syria og Irak. Disse har tatt dels i bestialske handlinger, slik som halshogginger, voldtekter og selvmordsaksjoner mot uskyldige sivile. Dessverre gjelder dette også vårt kjære Norge, hvor et titalls mennesker har gjort nettopp dette. Alle disse utgjør en reell trussel mot kongeriket, og et bevis på at radikal islam lever i beste velgående og at radikalisering skjer.

Selv om Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, har uttalt at radikal islam ikke er et problem i Norge, så mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at ekstreme islamister utgjør den største terrortrusselen mot Norge. Støres unnfallenhet og relativisering av radikal islamisme er ikke bare naiv, men den er påfallende lik måten verden har møtt ekstremisme på tidligere, slik som Neville Chamberlains håndtering av nazismens fremvekst på 30-tallet. Dessverre fungerer "peace in our time"-tilnærmingen like dårlig i møte med radikal islam og islamismen i dag som den gjorde i møte med nazismen i sin tid.

Etter terrorangrepet i Paris i 2015, som drepte 130 mennesker, ble tre moskeer stengt. Årsaken er fare for radikalisering og at franske myndigheter mener det foregår rekruttering til terror. Tyske myndigheter stengte i desember 2015 en moské i Stuttgart fordi den skal ha promotert vold, samlet inn penger til terrororganisasjoner som IS og fordi noen fra moskeen skal ha sluttet seg til IS. Tidligere har man også stengte av en moské i Storbritannia.

I Danmark har dansk TV2 avslørt svært radikale og ekstreme holdninger i moskeer. Dette gjelder spesielt Grimhøj-moskeen i Århus. Etter avsløringene har denne moskeen blitt stengt. Dansk politi anslår at 22 av 27 «fremmekrigere», eller landssvikere som jeg omtaler dem som, har bakgrunn fra den nevnte moskeen. Dette viser med all tydelighet at mange unge lar seg radikalisere med bakgrunn i budskapet som forkynnes i flere moskeer, og at miljøet i flere moskeer har vært en rekrutteringsarena for ekstreme islamister, som kan utgjøre en terrortrussel ute og hjemme.

I Norge har det så langt hverken vært gjennomført økt kontroll med moskeene eller en ideologisk granskning. De ovennevnte momentene viser med all tydelighet hvorfor det er behov for - og på høy tid - med en offentlig gransking av moskeer i Norge. Vi kan ikke stikke hodet i sanden i møte med radikal islam. Vi må være resolutt og ta problemet ved roten. Vi kan ikke tillate at det foregår en ideologisk hjernevasking av unge muslimer i Norge. Har man ikke noe å skjule, så har man heller ikke noe å frykte. Jeg forventer derfor at Fremskrittspartiets landsmøte kommer til å lande på riktig side i denne saken, noe jeg skal jobbe knallhardt for at skjer.

Les mer i arkivet » August 2017 » Juni 2017 » April 2017
hits